prager
substantiv
BØYNINGen; prageren, pragere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prageren
ubestemt form flertall
pragere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra:´gər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av Prag, den tyske formen av bynavnet Praha
BETYDNING OG BRUK
innbygger av Praha
SITATER
-
pragerne var … begeistret for Mozarts operaer
-
det var … på denne brede gaten at Jan Palach satte fyr på seg selv i frihetstross i 1968, og det er også her at dagens pragere omsider kan gå rundt i sitt nyvunne demokrati og samle underskrifter til nøyaktig hva de vil!(VG 25.05.1990/16)