praktikus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; praktikusen, praktikuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
praktikusen
ubestemt form flertall
praktikuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra´ktikus]
ETYMOLOGI
fra latin practicus (adjektiv) 'virksom'; jf. tysk Praktikus
BETYDNING OG BRUK
mest spøkefullt
SITATER
-
en gammel praktikus, som ikke henter sin visdom blot af mugne pergamenter
-
en interessert og virksom praktikus