Det Norske Akademis Ordbok

praktikus

praktikus 
substantiv
BØYNINGen; praktikusen, praktikuser
UTTALE[pra´ktikus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin practicus (adjektiv) 'virksom'; jf. tysk Praktikus
BETYDNING OG BRUK
mest spøkefullt
SITATER
  • en gammel praktikus, som ikke henter sin visdom blot af mugne pergamenter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • en interessert og virksom praktikus
     (Sverre Steen Det gamle samfunn 287 1957)