Det Norske Akademis Ordbok

prale

prale 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpralet, pralet, praling
preteritum
pralet
perfektum partisipp
pralet
verbalsubstantiv
praling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pralen
BETYDNING OG BRUK
1 
skryte
; braute
; gjøre seg til
SITATER
  • [De] praler av at De lever i frit forhold til en ung kvinde
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 258)
  • hennes foreldre sitter godt i det, men hverken de eller hun liker å prale
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 76 1956)
  • Jens på arbeidsstuen sier at mange kvinner setter pris på ømhet, og det vil jeg ikke helt utelukke, selv om jeg ikke kan prale av å ha erfart det selv
     (Per-Erik Skramstad Kvinne med bananer 103 1993)
  • de ny-rike [var] nå istand til å prale med sin velstand, men ute av stand til å skjønne at det de pralet med var heslig
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
1.1 
gjøre seg viktig (med egenskaper, dyder, goder e.l.)
SITATER
2 
sjelden
 bramme
; prange
EKSEMPEL
  • påfuglens pralende fargeprakt
SITATER
  • væggene var behængte med pralende skilderier af længst hensovede personer
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 71 1900)
  • Bobo bemerket at hans pralende keiser-Wilhelmbarter var blitt en tanke hvitere
     (Axel Jensen Ikaros 89 1957)