prange
verb
MODERAT BOKMÅLpranget, pranget, pranging 
preteritum
pranget
perfektum partisipp
pranget
verbalsubstantiv
pranging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
være iøynefallende
; glimre ved prakt eller skjønnhet
SITATER
-
ja, du skulde see den flor, der daglig pranger og dufter i dagligstuen paa Næs(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 220 (1843) Jørgen Moe)
-
en glories straaleære, hvormed høj og tinde pranger
-
nede ved vandets bred prangede hæg og rogn i sommerligt blomsterskrud
-
Guds herlighed du saa for sjælens øie prange
-
juletræet skulde iaar prange saa pyntet og festligt som nogensinde
-
i baugen pranget en strålende gallionsfigur
2
vise seg frem, bli synlig på en svært iøynefallende måte
uten å ha noen verdi
SITATER
-
[man forlanger] et godtkjøbs noget, som artistisk pranger| som ikke er et virkelig kunstverk
-
flugt for alvor, sky for anger, som et skilt på toppen pranger
-
så kan han plutselig sette i et snerrende gapskratt idet han viser til en overskrift som pranger over hele forsiden
-
det blir fortalt at Harald Solberg var beskjeden og ikke likte å prange med noe av sin rikdom