prange
verb
MODERAT BOKMÅLpranget, pranget, pranging 
preteritum
pranget
perfektum partisipp
pranget
verbalsubstantiv
pranging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk prangen 'presse, klemme'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
seile skarpt (for å seile seg fri av land, klare en pynt,
komme vekk fra en forfølger e.l.)
; presse
SITAT
-
næste gang, vi forsøger at prange ham, er han der igjen
UTTRYKK
prange med seil
prange landet fra seg
seile seg fri av land ved å forsere med seil