praktikum
substantiv
UTTALE[pra´ktikum]
ETYMOLOGI
fra latin (collegium eller examen) practicum
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
forelesning i forbindelse med praktiske øvelser
2
presteutdannelse av praktisk art etter teologisk embetseksamen
3
oppgave i praktisk jus i jusstudiet
| til forskjell fra teoretisk oppgave
EKSEMPEL
-
skrive praktikum