Det Norske Akademis Ordbok

prakker

prakker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prakkeren, prakkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prakkeren
ubestemt form flertall
prakkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pracher 'tigger, gjerrigknark'; jf. prakke og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 fattig person
SITAT
person som forsøker å skaffe seg økonomiske fordeler hver gang anledningen byr seg
; person som alltid forsøker å komme heldig ut av økonomiske oppgjør
SITAT
  • man er nu engang gentleman og kan ikke gebærde sig som en prakker
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 94 1886)