Det Norske Akademis Ordbok

praktika

praktika 
substantiv
BØYNINGen; praktikaen, praktikaer
UTTALE[pra´ktika]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin practica, se praktikk; i denne betydningen omdannet av italiensk pratica, fransk pratique
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 samling av værspådommer
 | jf. bondepraktika
2 
sjøfart
 karantenebevis
SITAT
  • et sunt skip som anmoder om praktika
     (Jon Michelet Blodige strender 493 2015)