Det Norske Akademis Ordbok

nedarvet

42 treff

  • nedarves

    verb gå i arv fra generasjon til generasjon, som har gått i arv (biologisk eller juridisk)som er gått i kulturell arv ...
  • bygdedrakt

    substantiv (nedarvet) drakt som er egen for en bygd jf. bunad ...
  • arvedel

    substantiv arvelodd, jf. arvepart, nedarvet (kostbar) gjenstand ...
  • arvejord

    substantiv nedarvet jord ...
  • arveklenodium

    substantiv nedarvet klenodium ...
  • folkemeteorologi

    substantiv (nedarvet) kunnskap eller tro om værforhold ...
  • arveskatt

    substantiv nedarvet skatt ...
  • familiearvestykke

    substantiv verdigjenstand nedarvet i en familie ...
  • arveanatem

    substantiv nedarvet forbannelse ...
  • fedrearvet

    adjektiv nedarvet fra fedrene ...
  • arvefast

    adjektiv nedarvet i like linje, som er blitt en fast arvelig form eller egenskap ...
  • arveord

    substantiv ord som er nedarvet fra de eldste språkstadier til forskjell fra lånord, fremmedord ...
  • ættesverd

    substantiv sverd nedarvet i en ætt ...
  • slektsarv

    substantiv arv fra slektning, (biologisk) nedarvet ytre likhet eller karakteregenskap i en slekt, (sosial og kulturell) arv nedarvet i en slekt, generasjon ...
  • bjørnejakt

    substantiv jakt på bjørn ...
  • arvta

    verb arve, arvet ...
  • slektsgård

    substantiv gård som er nedarvet i en slekt jf. fedregård ...
  • skriveåre

    substantiv (iboende, nedarvet) evne til å skrive, skape god litteratur jf. dikteråre ...
  • old-

    sammensetningsledd som tilhører oldtiden, som gjelder et språks eldste kjente periode jf. gammel- og ur- ...
  • sjømannsblod

    substantiv (nedarvet) evne, skikkethet til å være sjømann ...
  • arvegods

    substantiv ting, gjenstander man har arvet, trekk, egenskap e.l. nedarvet fra person man stammer fra, tankegods som er nedarvet fra tidligere generasjoner arvet jordegods ...
  • stegre

    verb forhøye ...
  • teaterblod

    substantiv griseblod eller etterligning av blod som brukes på teater, nedarvet begavelse for teater, scenekunst jf. blod ...
  • karaktersvikt

    substantiv (varig) svikt i (sider ved) en persons karakter, især med henblikk på etiske normer ...
  • ættegård

    substantiv gård som er nedarvet i en ætt, slekt ...
  • sabelrasler

    substantiv person som truer med militær, voldelig maktbruk ...
  • manisk-depressiv

    adjektiv manisk-depressiv sinnslidelsesom lider av manisk-depressiv sinnslidelse ...
  • sed

    substantiv nedarvet vane og måte (i et samfunn, innenfor en sosial gruppe) som gjelder for visse forhold i privatliv eller samfunnsliv, måte å oppføre seg på, s&a...
  • arvesynd

    substantiv menneskets syndige natur (som ifølge kristen teologi og tankegang er nedarvet fra Adam og Eva) jf. syndefall ...
  • slendrian

    substantiv inngrodd uheldig vane, lat, unnasluntrende person ...
  • erverve

    verb skaffe seg (penger, varer, verdier), anskaffet få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats, tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling, tilegnet...
  • kollektiv

    adjektiv som gjelder for en hel gruppe, offentlig til forskjell fra individuell, som har entallsform, men flertallsbetydning jf. kollektiv (substantiv) ...
  • tater

    substantiv person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk jf. reisende ...
  • representativ

    adjektiv typisk, som hører til, følger med representasjonsom er sammensatt av fremtredende personer, som egner seg til å vises frem (især på grunn av tiltalend...
  • patologisk

    adjektiv som gjelder patologi (sykdomslære) og patologer, som avviker fra det normale ...
  • høvding

    substantiv overhode for stamme, klan, folkegruppe, hersker, styrer, befalingsmann, overhode, fører for en (væpnet) flokk mennesker som har samlet seg om et (krigersk eller kriminelt...
  • arv

    substantiv arvet formue, biologisk overføring av fysiske og psykiske egenskaper fra generasjon til generasjon, noe som er overtatt fra eldre generasjoner det å arve(s) ...
  • kultur

    substantiv rasjonell dyrking, kultivering av jord eller landområde, (område med) vekster som er gjenstand for slik dyrking (eller foredling), rasjonell avl, oppdrett særlig av ...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt