Det Norske Akademis Ordbok

erverve

erverve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLervervet, ervervet, ervervelse
preteritum
ervervet
perfektum partisipp
ervervet
verbalsubstantiv
ervervelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærvæ´rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk erwerben 'skaffe seg; kjøpe; tjene'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skaffe seg (penger, varer, verdier)
; anskaffe
; kjøpe
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 anskaffet
2 
få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats
2.1 
tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 tilegnet
3 
pådra seg (noe uønsket)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 påført, tilegnet
1 
skaffe seg (penger, varer, verdier)
; anskaffe
; kjøpe
EKSEMPLER
  • erverve gjenstander, eiendommer, aksjer, midler
  • erverve seg en formue
  • erverve seg eiendom
SITAT
  • man spørger ikke længere om hvorledes en formue er erhvervet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 anskaffet
SITAT
  • de surt ervervede pengene han hadde tjent på sitt pliktoppfyllende yrkesliv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
2 
få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats
SITATER
2.1 
tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling
SITAT
  • når det lille barnet erverver det verbale språket, oppstår helt nye muligheter
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 tilegnet
 | til forskjell fra nedarvet
EKSEMPLER
  • ervervede egenskaper
  • ervervet kompetanse, kunnskap
3 
pådra seg (noe uønsket)
SITATER
  • en mand, der paa grund af sin fritalenhed havde erhvervet sig mange fiender
  • mennesker som erverver en funksjonshemning senere i livet
     (Aftenposten Aften 25.02.1994/33)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 påført, tilegnet
 | til forskjell fra medfødt
EKSEMPEL
  • ervervet døvhet, sykdom, funksjonsnedsettelse
SITAT
  • ervervet immunsvikt (AIDS) smitter ved blodkontakt
     (Dagbladet 16.05.1983/35/3)