Det Norske Akademis Ordbok

erverve

erverve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLervervet, ervervet, ervervelse
preteritum
ervervet
perfektum partisipp
ervervet
verbalsubstantiv
ervervelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærvæ´rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk erwerben 'skaffe seg; kjøpe; tjene'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skaffe seg (penger, varer, verdier)
; anskaffe
; kjøpe
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 anskaffet
2 
få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats
2.1 
tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 tilegnet
3 
pådra seg (noe uønsket)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 påført, tilegnet
skaffe seg (penger, varer, verdier)
; anskaffe
; kjøpe
EKSEMPLER
  • erverve gjenstander, eiendommer, aksjer, midler
  • erverve seg en formue
  • erverve seg eiendom
SITAT
  • man spørger ikke længere om hvorledes en formue er erhvervet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 anskaffet
SITAT
  • de surt ervervede pengene han hadde tjent på sitt pliktoppfyllende yrkesliv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats
SITATER
2.1 
tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling
SITAT
  • når det lille barnet erverver det verbale språket, oppstår helt nye muligheter
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 tilegnet
 | til forskjell fra nedarvet
EKSEMPLER
  • ervervede egenskaper
  • ervervet kompetanse, kunnskap
pådra seg (noe uønsket)
SITATER
  • en mand, der paa grund af sin fritalenhed havde erhvervet sig mange fiender
  • mennesker som erverver en funksjonshemning senere i livet
     (Aftenposten Aften 25.02.1994/33)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
ervervet
 påført, tilegnet
 | til forskjell fra medfødt
EKSEMPEL
  • ervervet døvhet, sykdom, funksjonsnedsettelse
SITAT
  • ervervet immunsvikt (AIDS) smitter ved blodkontakt
     (Dagbladet 16.05.1983/35/3)