Det Norske Akademis Ordbok

slendrian

slendrian 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slendrianen, slendrianer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slendrianen
ubestemt form flertall
slendrianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle´ndrian]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schlendrian, dannet til tysk schlendern 'slentre' etter latinsk mønster; jf. grobian
BETYDNING OG BRUK
1 
inngrodd uheldig vane
; vanemessig slapphet, uorden, sommel
EKSEMPEL
  • slurv og slendrian
SITATER
  • bøje sig med hemmelig uvilje under den fastsatte slendrian
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 435)
  • gammel nedarvet slendrian
     (Henrik Ibsen De unges forbund 9 1874)
  • han [gled] umærkelig ind i en slendrian med ingenting at bestille
     (Thomas Krag Ada Wilde 186 1896)
  • det var en behagelig slendrian over hele linjen
     (Øvre Richter Frich Kondoren 68 1912)
  • offentlig slendrian
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 208 1919)
  • jeg burde rapportere til direksjonen, kan ikke tolerere slik slendrian blant personalet
     (Arild Kolstad Garderobefortellinger 77 1970)
  • han tålte ikke slendrian, fordi han aldri drev med noe slikt selv, han levde som han lærte
     (Pål Gerhard Olsen Pinse 53 2003)
  • kampen mot rot og slendrian, skitt, slitasje og sømmelighetens forvitring
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 84 2024)
2 
lat, unnasluntrende person
SITATER
  • slendrianenes tid i norsk samfunnsliv
     (Dag Solstad Brød og våpen 24 1980)
  • han gremmet seg over at han så lenge hadde vært en slendrian når det gjaldt skole og lekser
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa 220 2005)