Det Norske Akademis Ordbok

tater

tater 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tateren, tatere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tateren
ubestemt form flertall
tatere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk tater, tartar; samme ord som tartar
BETYDNING OG BRUK
oppfattes av noen som nedsettende
 person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk
; romanifolk
 | jf. reisende
SITATER
  • et vildt glædesblink foer over den gamle taters ansigt, da han saa folk af sin egen stamme, ja af sit eget følge
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 202 1848)
  • ind kom et helt selskab af tatere
     (O. Nicolaissen Fra Nordlands fortid II 90 1891)
  • [jordbrukerkasten jat var] visstnok stamfedre for de tatere som senere har vandret gjennom Europa
     (Werner Werenskiold Jorden I 398 1931)
  • – Ja, dem er tavringer alle ihop! sa Tonnie forklarende. – Det heiter’kke tavringer! sa Rødtopp. – Ja, tatere da! – Reisendes heiter det!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 217 1960)
  • Hyde Park ville bli oversvømmet av tiggere og tatere og ende som en eneste stor søplehaug
     (Richard Herrmann Victoria 169 1987)
  • selv om [steriliserings]lovens ordlyd ikke var rasistisk, var også tatere og sigøynere blant ofrene
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • fattigfolk og tatere ville man ofte ikke ha i kirkeboka
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • Maja [var] mørkhåret, temperamentsfull og svartøyd som en tater eller italienerinne
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • storsamfunnet har et ansvar for å ivareta språket og kulturarven hos romanifolket/taterne, som er en av våre fem nasjonale minoriteter
     (regjeringen.no 18.10.2017)