Det Norske Akademis Ordbok

høvding

Likt stavede oppslagsord
høvding 
substantiv
BØYNINGen; høvdingen, høvdinger
UTTALE[hø`vdiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hǫfðingi, avledet av hǫfuð 'hode'; jf. hode
BETYDNING OG BRUK
1 
overhode for stamme, klan, folkegruppe
SITATER
  • mang en vill og fjærprydet høvding skulle hun omvende helt til han lå på sine knær i bønn
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 67 1957)
  • i nattbordskuffen hadde jeg et tynt armbånd jeg hadde byttet til meg for noen blå og hvite perler hos høvdingen i landsbyen
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • han var stammens medisinmann og høvding
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
1.1 
bibelspråk, om eldre forhold
 hersker, styrer, befalingsmann
 | jf. landshøvding
SITATER
  • alle dine [Jerusalems] høvdinger har alle sammen flyktet bort
     (Jes 22,3; 2011: dine høvdinger flyktet, alle som en)
  • hvem har sat dig [Moses] til høvding og dommer over oss?
     (Apg 7,27; 2011: leder og dommer)
1.2 
overhode, fører for en (væpnet) flokk mennesker som har samlet seg om et (krigersk eller kriminelt) foretagende
 | jf. vikinghøvding, røverhøvding
2 
mest om (norrøne) middelalderforhold
 person (særlig storbonde) som inntar en ledende stilling i sin krets, i sitt distrikt i kraft av byrd eller nedarvet sosial autoritet, ofte også som kongens tillitsmann og representant
; stormann
SITATER
  • nu måtte alle rejse sig, for nu kom høvdingen!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 87)
  • kong Skule holder gilde med sin hird og sine høvdinger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 127 1872)
  • enhver leser av de gammelnorske sagaer vet hvorledes venneselhet og gavmildhet prises hos en høvding
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 155 1938)
  • året før hadde Snorre lovet de norske høvdingene at han ville sende sønnen til Norge som sikkerhet for at han selv skulle skape fred mellom islendinger og nordmenn
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
3 
overført
 leder, fører (i kampen) for en sak eller bevegelse
SITATER
  • De stod som høvding for en stortænkt sag
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 137 1873)
  • der var nok af forbitrede smaahandlere, … arbejdere og andre der bare ventede paa en høvding for at angribe
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 183)
  • arbeideragitationens høvdinge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 240)
  • jeg så på Kristus som høvding og leder
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 74 1929)
3.1 
person som inntar en lederstilling innenfor et bestemt fagområde eller tidsrom eller på et bestemt sted
 | jf. dikterhøvding, åndshøvding
EKSEMPEL
  • åndslivets høvdinger
SITATER
  • Peder Mortensgård er fremtidens høvding og herre
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 189 1886)
  • nå skal jeg ikke yppe meg mer mot en filosofiens høvding
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • en høvding i norsk psykiatri har gått bort
     (Aftenposten 03.07.2014/32)
  • folk lyttet med stive ører, for denne mannen fungerte som en slags høvding i Grenda
     (Nina Lykke Full spredning 66 2019)
  • mannen vi møtte heter Haakon Lie, han er en av høvdingene i Arbeiderpartiet
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 201 2021)
3.2 
om annet enn personer
 noe som er ledende, mest fremtredende
SITAT
  • trods tidenes demokrati er og blir [Østraat] herresætet, høvdingen mellem gaardene for hvem folk bøier seg i respekt
     (A-magasinet 31.12.1926/10 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Østraat – Fru Ingers og Ove Bjelkes borg»
4 
slang, overført
 tusenkroneseddel
SITAT
  • la meg låne deg noen spenn! … Skal vi si en høvding?
     (Frode Øverli Pondus. Første omgang 57 2001)