stegre
verb
BØYNINGstegret, stegret, stegring 
preteritum
stegret
perfektum partisipp
stegret
verbalsubstantiv
stegring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste:`grə]
ETYMOLOGI
fra svensk stegra; jf. tysk steigern
BETYDNING OG BRUK
sjelden
forhøye
; øke
SITATER
-
at hun nevnte dette høit [at hun var vanskapt] stegret villskapen i henne
-
konflikten er nedarvet, men hos meg har den stegret seg til det nesten patologiske(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 177)