Det Norske Akademis Ordbok

hørende

26 treff

  • veneter

    substantiv person hørende til et oldtidsfolk i Veneto i Nordøst-Italia, person hørende til en gallisk stamme som var bosatt langs kysten mellom elvene Loire og Seine ...
  • strandeier

    substantiv eier av strand med dertil hørende rettigheter ...
  • svever

    substantiv person hørende til en germansk folkegruppe bosatt øst for Rhinen ...
  • småstump

    substantiv liten stump (av noe) ...
  • dertilhørende

    adjektiv som hører til ...
  • uakademisk

    adjektiv ikke knyttet til eller hørende til den akademiske verden, ikke (eller lite) akademisk ...
  • våningshus

    substantiv bolighus (især) på gård ...
  • prosopopeia

    substantiv klassisk retorisk trope som betegner at begreper, ting fremstilles som levende og gis personlige egenskaper eller at død, fraværende eller fiktiv person fremstilles som t...
  • stemmestyre

    verb styre (en elektronisk funksjon) ved hjelp av talen ...
  • visualitet

    substantiv det å være synlig eller det å vektlegge synsinntrykk jf. auditivitet, taktilitet ...
  • kroki

    substantiv enkel øvelsestegning etter modell, jf. skisse, kartskisse ...
  • sidestille

    verb stille ved siden av, innstille (våpensikte) i sideretning, som er dannet på siden av gren eller stilk, til forskjell fra endestilt, stille opp, regne, vurdere som jevnb...
  • siesta

    substantiv pause eller hvilestund midt på dagen ...
  • gårdsrom

    substantiv plass hørende til en (by)gård og omgitt av bygninger, murer eller gjerder ...
  • monstrøs

    adjektiv som har abnormt store dimensjoner, ekstremt ...
  • tunghørt

    adjektiv som har nedsatt hørsel, som ikke vil (er uvillig til å) høre (etter), som har tungt eller vanskelig for å oppfatte, skjønne ...
  • kos

    substantiv hygge, klem, jf. nattakos, fysisk nærhet ...
  • sengehalm

    substantiv halm brukt som underlag i seng, jf. halmmadrass, seng (ofte i seksuell sammenheng) ...
  • fremtoning

    substantiv måte å vise seg på, noe som viser seg, kommer til syne, (underlig, komisk) skikkelse, vesen, skapning ...
  • borger

    substantiv innbygger i by, kommune eller stat (med dertil hørende rettigheter og plikter), medlem av en (bestemt) krets av et samfunn jf. statsborger, borgerplikt, borgerånd, handel...
  • hu

    substantiv sinn, attrå, tilbøyelighet, trang til (å gjøre noe bestemt) jf. hug ...
  • dertil

    adverb til den nevnte situasjon eller tilstand, til det, til den, det i tillegg (til dette), så lett/fint/flott som dertil ...
  • regne

    verb telle, utføre talloperasjoner (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon) og finne en tallstørrelse som resultat, fastsette, bestemme (størrelse, verdi e....
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt