Det Norske Akademis Ordbok

fremtoning

fremtoning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fremtoningen, fremtoninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremtoningen
ubestemt form flertall
fremtoninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframtoning
ETYMOLOGI
dansk form fremtoning; betegnelsen dannet i 1841 av forfatteren Meïr Aron Goldschmidt (1819–87) etter tysk Erscheinung som verbalsubstantiv til uttrykket tone frem; se tone; jf. suffikset -ing; jf. også fortoning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 måte å vise seg på
; utseende
; ytre preg
SITATER
  • 2 eksemplarer av en art kan meget vel ha like utseende (fremtoning)
     (Samtiden 1932/634 Ragnar Vogt)
  • min spesielle psykologi eller sære framtoning
     (Dag Solstad Roman 1987 16 1987)
  • de var ganske like av bygning, begge med farens kraftige fremtoning
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 414 1997)
litterært
 noe som viser seg, kommer til syne
; foreteelse
SITATER
  • til dannelsen af en … gjennemført livsanskuelse [trengs] først og fremst … et omfattende kjendskab til alle de enkelte fremtoninger, som paa de forskjellige herhen hørende felter er komne for lyset
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 91 (1875))
  • det menneskelige kulturliv med den mangfoldighet af fremtoninger, som farver det
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 173)
  • verden er en ustanselig strøm av skiftende fremtoninger, hvis kjerne og vesen vi ikke kan gripe
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 32 1928)
spøkefullt eller nedsettende, især om person
 (underlig, komisk) skikkelse, vesen, skapning
SITATER
  • sjelden, om ting
     
    en ganske snodig fremtoning af en snadd
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 70 1903)
  • Else lo høit; dette var ogsaa nogen fremtoninger
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 83 1915)
  • i sit milieu var han saavist ingen komisk fremtoning
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 7 1916)
  • han var en underlig framtoning av sirlig orden midt blant det som ofte kunne virke som grotesk kaos og oppløsning
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)