Det Norske Akademis Ordbok

monstrøs

monstrøs 
adjektiv
BØYNINGmonstrøst
UTTALE[månstrø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk monstrueux, av senlatin monstrosus, til latin monstrum; jf. monster; jf. suffikset -øs
BETYDNING OG BRUK
1 
som har abnormt store dimensjoner
; stor og vanskapt
; monsteraktig
SITATER
  • monstrøse klodsede skjæretænder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 493)
     | hos et mammutdyr
  • denne monstrøse Edvard Munch [skulle] fylle Universitetet med sine smørerier
     (Johan Borgen Lillelord 53 1955)
  • bevegelsene deres tilhører barndommen, og i dens lys kommer det fram noe forvokst og nesten monstrøst ved kroppene deres
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • et nærmest monstrøst selvbilde og en dertil hørende selvrettferdighetssans
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • de monstrøse bomaskinene [menneskene] krøyp inn i om kvelden
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 32 1984)
     | om høyhus
  • en estetikk som gledet seg over det burleske og monstruøse for dets egen skyld
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) vi)
2 
som forsterkende adverb
 ekstremt
; uvanlig
SITAT
  • pilen … må klippes, den vokser monstrøst fort
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 121 2015)