svever
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sveveren, svevere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveveren
ubestemt form flertall
svevere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve:`vər]
VARIANTsveber
ETYMOLOGI
til latin suevi, suebi, jf. det germanske landskapsnavnet Schwaben, middelalderlatin Suebia
BETYDNING OG BRUK
i antikken og tidlig middelalder
person hørende til en germansk folkegruppe bosatt øst
for Rhinen