Det Norske Akademis Ordbok

sidestille

sidestille 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsidestilte, sidestilt, sidestilling
preteritum
sidestilte
perfektum partisipp
sidestilt
verbalsubstantiv
sidestilling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også sidestilt
BETYDNING OG BRUK
1 
stille opp, regne, vurdere som jevnbyrdig, som tilhørende samme klasse, kategori, rang e.l.
SITATER
  • boktrykkerkunsten ble utviklet noenlunde samtidig som grafikken i Europa, og sammen ga de datidens mennesker nye kunnskaper om verden rundt dem, som bare kan sidestilles med fjernsynets utbredelse i vår tid
     (Mårten Berg Grafikkhåndbok 10 1983)
  • selv har jeg ingen motforestillinger mot å sidestille kvinnen med mannen
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • er samboerskap å sidestille med ekteskap i forhold til straffeloven § 219?
     (lovdata.no 05.04.2011)
  • walisisk og engelsk [er] sidestilt i offentlig sektor i Wales
     (Kristin Bech Fra englisc til English 16 2016)
2 
innstille (våpensikte) i sideretning