Det Norske Akademis Ordbok

sengehalm

sengehalm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
halm brukt som underlag i seng
 | jf. halmmadrass
SITATER
  • i sengehalmen fandt han en flaske
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 232 1930)
  • Fioretta prøvde å skifte sengehalm ofte nok til å holde lusene borte
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 120 1985)
  • det knaste i sengehalmen da han krøp under dynen
     (Sigurd Engesæth Vi hører da sammen 23 1987)
UTTRYKK
E: Høeg s. 371, ODS (“sengehalm”)
 
jomfru Marias sengehalm
 (jf. også dansk form (jomfru) Maries sengehalm som betegnelse på vill timian)
mest litterært
 gulmaure
  • det duftet døvende av den Jomfru Marias sengehalm som der var redt med under lakenet
     (Sigrid Undset Kransen 62 1920)
  • i hedensk tid het det Frøyagras, og ble lagt i sengen til fødende kvinner. Etter at Norge ble kristnet ble det plutselig jomfru Marias sengehalm, og skulle da ha ligget i krybben til Jesus
     (Klassekampen 31.07.2025/9)
2 
især spøkefullt
 seng (ofte i seksuell sammenheng)
SITATER
  • de ble ravende fulle, snakka bare om fitte og pule og hadde et lysglimt i øya som jeg ikke likte. De så på oss med sengehalm i blikket
     (Ida Halvorsen Hard asfalt 90 1982)
  • banale beretninger om hva som kan ha foregått i sengehalmen
     (Ketil Bjørnstad Drift 165 1996)
  • røde roser, sjampis og levende lys … og dertil hørende kos i sengehalmen
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • et par runder i sengehalmen
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • [hun har] bare rike og berømte menn i sengehalmen sin
     (Ole Paus Pauspoeten 293 2020)
     | i visen «Nettverk»