Det Norske Akademis Ordbok

siesta

siesta 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; siestaen, siestaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siestaen
ubestemt form flertall
siestaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sie´sta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk siesta 'middagshvil', av latin sexta (hora) 'sjette (time)' (fra soloppgang)
BETYDNING OG BRUK
særlig i land med varmt klima
 pause eller hvilestund midt på dagen
; middagshvil
; middagssøvn
EKSEMPEL
  • holde siesta
SITATER
  • frokosten med den dertil hørende siesta
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
  • forstyrr aldri en spanier i hans siesta, og innstill Dem på denne hvilestund selv
     (VG 14.04.1959/11)
  • det [var] leksetid for sønnene, og siesta for far og lille Mika
     (Bengt Calmeyer Vitner 176 1999)
  • det er midt i siestaen og ingen å se
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 22 2003)
  • i lille Costitx låser kultursjefen døra til kulturhuset midt på dagen for å holde siesta
     (Adresseavisen 17.11.2007/16)