Det Norske Akademis Ordbok

kos

Likt stavede oppslagsord
kos 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosen, koser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosen
ubestemt form flertall
koser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kose
BETYDNING OG BRUK
hygge
; det å kose seg, ha det hyggelig
; velvære
; koselig, hyggelig stemning
SITATER
  • peisen er bare til kos
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • denne lørdagen blir det mindre grilling og kos
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • [det å planlegge innbruddet] var selve kosen
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • når jeg en sjelden gang tente røkelse i huset, var det mest for kosens og stemningas skyld
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
muntlig
 klem
 | jf. nattakos
SITATER
  • en etterfølgende kos
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 135 1972)
  • kan pappa få en kos før vi drar?
     (Anne Holt Det som er mitt 41 2001)
fysisk nærhet
; kjæling
SITATER
  • [katten] var underernært på kos og klapp
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • røde roser, sjampis og levende lys … og dertil hørende kos i sengehalmen
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • jeg gir [kattene] omsorg og kos
     (Monica Isakstuen Rase 67 2018)