Det Norske Akademis Ordbok

"bosette seg"

27 treff

  • boslitsmann

    substantiv person som er husvill, som ikke har noen gård å bosette seg på ...
  • strandsette

    verb sette (fartøy) på land, strand, til forskjell fra sjøsette, slå seg ned ...
  • boplikt

    substantiv plikt til å bo (bosette seg) på en eiendom man overtar jf. driveplikt ...
  • arbeidsperiode

    substantiv periode med sammenhengende arbeid ...
  • emigrant

    substantiv person som forlater sitt hjemland for å bosette seg i et annet land jf. flyktning og immigrant ...
  • fjellgård

    substantiv høytliggende gård jf. heiegård ...
  • sanitetsforening

    substantiv forening som utfører sanitært og sosialt frivillig arbeid ...
  • domisiliere

    verb bosette seg, føre opp, spesifisere domisil i veksel ...
  • planverk

    substantiv helhet av (vedtatte, forpliktende) planer ...
  • undersolt

    adjektiv som har lite sol ...
  • bureising

    substantiv det å rydde jord og bosette seg på nytt (lite) gårdsbruk ...
  • nedsettelse

    substantiv det å sette ned (noe), jf. sette og urnenedsettelse, det å nedsette (en komité, et utvalg e.l.), det å bosette seg, det å sette(s) ned, redusere(s)st...
  • bosette

    verb skaffe seg fast bolig (på et sted), sørge for bolig til (person) ...
  • utvandrer

    substantiv person som utvandrer fra et land, sted (for å bosette seg i et annet land, på et annet sted) til forskjell fra innvandrer ...
  • veikryss

    substantiv sted hvor to eller flere veier krysser hverandre, sted hvor vei krysser jernbanelinje (i plan), (øde og) lite tettsted, liten grend langs landevei jf. veiskille, veiskille ...
  • bymenneske

    substantiv person, menneske som er fra eller som bor i en by, person som trives best i et bymiljø ...
  • innvandre

    verb dra fra hjemlandet til et annet land for å bosette seg der, spre seg fra et område til et annet ...
  • høvelig

    adjektiv passende, temmelig fullt verdig, sømmelig ...
  • bosetning

    substantiv det å bosette seg (eller være bosatt), det å bosette noen, sørge for bolig til noen (sted med) bebyggelse ...
  • ernære

    verb tilføre næring, skaffe seg, ta til seg næring skaffe (noen) livsoppholdskaffe seg noe å leve av ...
  • derover

    adverb over, høyere enn det (nettopp nevnte), over, som følge av det (nettopp nevnte), der borteover, der borte i Amerika, over i det hinsidige ...
  • nedsette

    verb sette ned, bosette seg, oppnevne, reduseretil redusert pris, forringe i anseelse ...
  • syne

    verb bli eller være synlig, la se, mane frem bilde, visjon av (ved magiske midler) peke ut, gjøre tydelig, gi synlig bevis for la bli synlig, legge for dagen vise seg, komme ...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt