boslitsmann
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt búslitsmaðr; samme ord som buslitsmann;
jf. norrønt slíta i betydningen 'oppløse, oppheve, gjøre slutt på noe', bl.a. i uttrykket slíta bú 'oppheve husholdningen'; jf. også buslitt
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, jus
person som er husvill,
som ikke har noen gård å bosette seg på