Det Norske Akademis Ordbok

bosette

bosette 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbosetting, bosettelse
verbalsubstantiv
bosetting, bosettelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også bosettelse, bosetning og bosatt
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
bosette seg
 skaffe seg fast bolig (på et sted)
; ta fast bopel
EKSEMPEL
  • nordmenn vandret ut og bosatte seg på Island
SITATER
  • hovedgrunnen til at et så stort antall finner bosatte seg i Finnmark og Troms, var nok at de fant gode forhold i fiske og fangst, i bergverk og jordbruk
     (Hans Kr. Eriksen Vandrere i grenseland 22 1973)
  • [Coco Chanel] forlot Frankrike i dyp harme og bosatte seg i Sveits
     (Ferdinand Finne Så vidt jeg husker – og litt til 109 1986)
sørge for bolig til (person)
; la (noen) ta bopel
EKSEMPEL
  • ta imot og bosette flyktninger