Det Norske Akademis Ordbok

bosette

bosette 
verb
BØYNINGbosetting, bosettelse
ETYMOLOGI
se også bosettelse, bosetning og bosatt
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
bosette seg
 skaffe seg fast bolig (på et sted)
; ta fast bopel
EKSEMPEL
  • nordmenn vandret ut og bosatte seg på Island
SITATER
  • hovedgrunnen til at et så stort antall finner bosatte seg i Finnmark og Troms, var nok at de fant gode forhold i fiske og fangst, i bergverk og jordbruk
     (Hans Kr. Eriksen Vandrere i grenseland 22 1973)
  • [Coco Chanel] forlot Frankrike i dyp harme og bosatte seg i Sveits
     (Ferdinand Finne Så vidt jeg husker – og litt til 109 1986)
sørge for bolig til (person)
; la (noen) ta bopel
EKSEMPEL
  • ta imot og bosette flyktninger