Det Norske Akademis Ordbok

bureising

bureising 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra nynorsk bureising; første ledd bu; annet ledd verbalsubstantiv til reise, avledet med suffikset -ing; betegnelsen trolig først brukt i denne betydningen av forfatteren Hans Seland (1867–1949) i tittelen på romanen Bureising (1909); jf. dialektalt bureise med eldre betydning 'sette bo'
BETYDNING OG BRUK
det å rydde jord og bosette seg på nytt (lite) gårdsbruk
SITATER
  • bureisning og nydyrkning i nytt land
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 191 Haakon Shetelig 1930)
  • støtteordninger og lån til de som ville begynne med jorddyrking for å få et levebrød, bureising, som det ble kalt
     (Nationen 11.02.2015/19)