Det Norske Akademis Ordbok

åstedet

48 treff

  • åsted

    substantiv sted hvor det har foregått noe som er gjenstand for politietterforskning eller for rettslig behandling, sted hvor noe har foregått, foregår eller skal foregå s...
  • jordtirsdag

    substantiv annen eller tredje tirsdag etter påske som fast rettsdag på åstedet i odelssaker ...
  • utekontakt

    substantiv (sosialarbeider fra) instans som driver oppsøkende virksomhet blant ungdom ...
  • pantelånerske

    substantiv kvinnelig pantelåner ...
  • innlåsningstyveri

    substantiv tyveri utført av person som har låst seg inn på åstedet ...
  • likpose

    substantiv pose til oppbevaring og frakt av lik ...
  • sommeraften

    substantiv aften om sommeren ...
  • grønnskjær

    substantiv grønnlig lys, skjær ...
  • åstedsgruppe

    substantiv spesiell politiavdeling (ved større politikammer) som foretar undersøkelser på åstedet for en kriminell handling (sikrer spor, tar vare på gjenglemte g...
  • mordvåpen

    substantiv drapsvåpen ...
  • sensasjonstrang

    substantiv sterk sensasjonslyst jf. trang ...
  • innsatsleder

    substantiv person som koordinerer (leder) mannskapers innsats på et sted hvor det har funnet sted en ulykke, er akutt fare e.l. ...
  • hyrdespill

    substantiv hyrdedikt i dramatisk form, idyllisk scene, samvær e.l. ...
  • jaktkamerat

    substantiv person som man går på jakt sammen med ...
  • sørgestund

    substantiv stund hvor man markerer sorg over dødsfall, sørgelig hendelse e.l. ...
  • innsidejobb

    substantiv kriminell handling foretatt av eller med hjelp fra noen med tilknytning til åstedet, f.eks. innbrudd i bygning med hjelp fra noen som arbeider i bygningen ...
  • nekrofil

    adjektiv som lider av eller gjelder nekrofili, seksuell tiltrekning til døde ...
  • nattsyn

    substantiv godt syn i (natte)mørke, syn, noe man ser (eller mener å se) om natten ...
  • mordkommisjon

    substantiv (uoffisiell betegnelse for) etterforskningsgruppe som bistår politikamre ved etterforskning av alvorlige forbrytelser ...
  • konstabel

    substantiv menig artillerist, vervet mannskap i Marinen politi- eller brannmann med laveste tjenestegrad jf. overkonstabel, politibetjent ...
  • overfallsmann

    substantiv mann som overfaller eller har overfalt noen jf. overfallskvinne ...
  • blåstripete

    adjektiv som har blå striper ...
  • fiffighet

    substantiv det å være fiffig, elegant, fiffig, lurt påfunn ...
  • publicity

    substantiv publisitet ...
  • åstedssak

    substantiv søksmål som gjelder fast eiendom, og som i første instans behandles på åstedet jf. sak ...
  • kronologi

    substantiv vitenskap om tidsinndelingen og tidsregningen, (fremstilling av) tidsrekkefølge av hendelser ...
  • taksameter

    substantiv telleinstrument som viser prisen for en drosjereise, utregnet bl.a. etter pris pr. kilometer ...
  • alibi

    substantiv bevis for at man var på et annet sted enn åstedet på det tidspunkt da en forbrytelse ble begått, unnskyldning ...
  • forsegling

    substantiv det å forsegle(s), plombering, avsperring eller annen markering på brev, pakke e.l. som skal forhindre at (og synliggjøre om) uvedkommende får tilgang det &ar...
  • sperring

    substantiv det å sperre(s) eller være sperret, det å sperre jf. avsperring, stengsel, hindring (eller annen forholdsregel) som tjener til å sperre (særlig et omr&ar...
  • visittkort

    substantiv lite kort påtrykt eierens navn og adresse, ofte også tittel, stilling, telefonnummer o.l. (opprinnelig bl.a. brukt til å legge igjen når den man ville bes&osla...
  • lokalisere

    verb begrense til et visst område, finne, utpeke stedet for, gjøre lokalfarget, plassere (noe) geografisk ...
  • befare

    verb reise over (en bestemt strekning) til lands eller til sjøs, reise, dra gjennom eller over for å undersøke, kontrollere, inspisere ...
  • slagmark

    substantiv sted, område hvor det står, har stått et slag, større område som (ufrivillig) er blitt gjort til åsted for krigshandlinger sted hvor slagsmå...
  • todelt

    adjektiv som er delt i to deler, komponenter ...
  • offentlighet

    substantiv det å være offentlig, samfunnets individer i sin helhet, noe som er offentlig kjent ...
  • løsne

    verb (begynne å) bli løs, (begynne å) bli løs ta opp, skille i sammenføyning, gjøre (tak, grep) løsere, få til å gå opp i f...
  • rekonstruksjon

    substantiv det å rekonstruere(s), etterforskningsskritt hvor et hendelsesforløp forsøkes rekonstruert på åstedet (noe som representerer noe tapt ved å v&ael...
  • bevis

    substantiv faktum som fastslår gyldigheten av en påstand eller hypotese, eksempel, tilfelle som gir grunn til å trekke en (generell) slutning skriftlig bevitnelse jf. skolebevi...
  • risle

    verb renne (forholdsvis sakte) i en tynn strøm med sped lyd, (få til å) lyde med sped, tynn klang (på en måte som minner om en rennende bekk), komme sivende...
  • sperre

    verb stenge (inngang, åpning, vei, område) ved stengsel eller hinder, hindre, blokkere for motsatt dreining, tilbakegående bevegelse på (spill, hjul e.l.) med pal e...
  • klassiker

    substantiv antikk (gresk eller romersk) forfatter hvis verker regnes blant de fremste og som kan anses som forbilder, forfatter (i hvilket som helst land) hvis verker har oppnådd anerkjen...
  • plante

    verb sette, grave ned (en plantes røtter) i jorden for videre vekst, anlegge et større grøntareal ved å sette en mengde (større) planter i jorden anbringe...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...
  • hete

    verb ha som (egen)navn, betegnes som (noe bestemt) det heter, som det heter, det heter (seg) at ___ ...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt