Det Norske Akademis Ordbok

alibi

alibi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; alibiet, alibier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
alibiet
ubestemt form flertall
alibier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alibi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin alibi (adverb) 'annetsteds'; i denne betydningen via engelsk alibi i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 bevis for at man var på et annet sted enn åstedet på det tidspunkt da en forbrytelse ble begått
EKSEMPLER
  • ha alibi
  • bevise sitt alibi
SITATER
2 
overført
 unnskyldning
; påskudd
; rettferdiggjøring
SITATER
  • et moralsk alibi for det britiske imperiet
     (Richard Herrmann Victoria 417 1987)
  • ingen har rett til å bruke denne tragiske hendelsen som alibi for rå vold, for ugjerninger mot uskyldige borgere
     (VG 10.12.2008/24)
  • tilhengere av dødsstraff har ofte brukt den amerikanske praksisen som et demokratisk alibi for sitt standpunkt
     (Aftenposten 04.07.2015/38)