Det Norske Akademis Ordbok

befare

befare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbefarte, befart, befaring
preteritum
befarte
perfektum partisipp
befart
verbalsubstantiv
befaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befa:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk befahren, av be- og fahren 'kjøre, fare; reise, ferdes'; se også befaring
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 reise over (en bestemt strekning) til lands eller til sjøs
; ferdes på
SITATER
  • natten var mig som et eventyr, hvis tryllesti jeg turde selv befare
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 23)
  • en vei, som ikke syntes at være mere befaret
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 40 1858)
  • vanskelige og lidet befarne strækninger
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 57 1849)
  • ingen af os havde nogensinde seet et farvand saa absolut umuligt at befare som sundet her
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 375 1903)
2 
reise, dra gjennom eller over for å undersøke, kontrollere, inspisere
EKSEMPEL
  • befare en gruve, jernbanelinje, tomt, et katastrofeområde
SITATER
  • jeg [vil] på åstedet, sten for sten, befare det pas, som Leonidas dækte
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 170)
  • jeg har ladet en ingeniør befare strøget
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 41 1877)
  • da huset hennes skulle befares for noen dager siden, … ble jeg bedt om å være til stede
     (Per Knutsen Gamle menns elskov LBK 2010)
  • jeg måtte befare åsteder hvor de hesligste forbrytelser hadde foregått
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
befare et distrikt
reise gjennom et distrikt, særlig for å undersøke hvordan forholdene ligger til rette for noe som er prosjektert der