Det Norske Akademis Ordbok

visittkort

visittkort 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. fransk carte de visite, engelsk visiting card, tysk Visitenkarte
BETYDNING OG BRUK
1 
lite kort påtrykt eierens navn og adresse, ofte også tittel, stilling, telefonnummer o.l. (opprinnelig bl.a. brukt til å legge igjen når den man ville besøke, ikke er hjemme)
; kort
SITATER
  • [stuepiken kommer] med et visitkort på en liden brikke
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 1 1896)
  • Marit stod og tog sine hansker på. «Jeg vil ud og bestille visitkort.» – «Har du ikke visitkort?» – «Jo; men de gamle passer mig ikke længer.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 22)
  • [i pakken] laa der etpar lysebrune, klare silkestrømper og Per Dyrssens visitkort
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 39)
  • paa visitkortet indi [esken] stod skrevet «glædelig jul»
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 42)
  • [hun måtte] paa et tidlig stadium avskaffe grevekronen paa sine visitkort for at undgaa ubehageligheter
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 32 1929)
  • overført
     
    utadtil er regjeringen statens visittkort
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 148 1976)
     | fra artikkelen «Det er ikke nok å ha urett, du skal også være høflig» (1959)
  • han spurte om han kunne kontakte meg neste gang han kom til Norge, og jeg gav ham visittkortet mitt
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • Biedermanns visittkort inneholdt navn, kontoradresse, e-post og tre telefonnumre; kontor, faks og mobil
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
2 
overført
2.1 
ekskrement fra fugl eller dyr
; etterlatenskap
SITATER
  • [ternen] slap et violblaat visitkort ret ned i hans østlandske snud
     (Vilhelm Krag Sange fra min ø 29 1918)
  • puddelen [leverte] sitt visittkort foran inngangsdøren
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 40 1971)
2.2 
(avslørende) kjennetegn som man legger igjen på et sted, særlig som en forbryter legger igjen på åstedet
SITATER
  • [på åstedet er det] ingen spor etter groteske, rituelle handlinger eller visittkort til politiet som sier «jeg var her»
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • den som slikket på frimerket, har lagt igjen visittkortet sitt i form av eget DNA i spyttet
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • jeg [la] merke til en stripe med skitt på glasset og kom i tanker om noe min mor pleide å si: «Vinduet er beboerens visittkort»
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)