Det Norske Akademis Ordbok

fiffighet

fiffighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fiffigheten, fiffigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fiffigheten
ubestemt form flertall
fiffigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fiffig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være fiffig, elegant
SITAT
  • værelser som hadde vært åstedet for eksklusive og bisarre overklassefester … værelser med fiffighet og takhøyde
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 170 2004)
fiffig, lurt påfunn
SITATER
  • [hun hadde] fundet paa fiffigheder for at føre sammen dem, hun mente passede sammen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 149 1916)
  • den gamle, naragtige krøbling, der havde han igen været fremme med sin durkdrevne godhed! Hvilken fiffighed, hvilken utspekuleret streg
     (Knut Hamsun Mysterier 461 1892)