Det Norske Akademis Ordbok

behold

behold 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behå´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk beholt, behalt, opprinnelig verbalsubstantiv til beholden; se beholde
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i behold
1 
ikke tapt, svekket eller ødelagt
  • kokkens liv var i behold
     (Amalie Skram Samlede Værker II 145)
  • jeg har aldrig set nogen over niti år have alle sine sanser i så god behold
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 53 1879)
  • [de hadde] sin samvittighed i behold
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 86)
  • jeg tror sogar han smiler littegranne, med alle tennene i behold
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
2 
til overs
; tilbake
; igjen
i god behold
uskadd og i sikkerhet
; usvekket, særlig etter fare, påkjenning
  • jf.
     
    se heltenes kampe for stort og godt, men i sikker behold som tilskuer blot
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
  • Mary krabbet først ut av vraket, skjelven, men i god behold
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • han var vel framme og i god behold
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
ha sine ord i behold
 | ha sitt ord i behold
si, ha sagt noe som er uangripelig, ikke kan gjendrives eller som slår til
  • jeg har mit ord i behold, når jeg forsikrer ham, at den unge grev Sture ikke er på Østråt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 138 1874)
  • alt tyder på at Linné har sine ord i behold når han hevder at studentene flokket seg rundt hans kateter. Hans popularitet var uomtvistelig
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)