Det Norske Akademis Ordbok

vinne

Likt stavede oppslagsord
vinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinnen, vinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinnen
ubestemt form flertall
vinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vinna 'arbeid'; til vinne (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 onn
; onnearbeid
 | jf. høstvinne, skurvinne, vårvinne
SITATER
  • [hun] laa i engslaattene og drev vinnen sammen med faderen
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 17 1906)
  • deroppe drev manden paa med vinnen
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 71 1926)
  • han kommer for å spørre om du skulde trenge en gårdskar, nu det bærer i vei med vinnen
     (Hjalmar Waage Jakob 149 1930)
  • ull fra geiterams som nå yrer opp fra vinna og treskerkniven
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
jernvinne