Det Norske Akademis Ordbok

"utnevnt til"

53 treff

  • utnevne

    verb kalle, utvelge (til verdighet e.l.), jf. nyutnevnt, ansette i embete, verv, jf. beskikke, oppnevne, betegne, erklære (person som) ...
  • plasskommandant

    substantiv offiser som har øverste kommandomyndighet i en garnison jf. plass ...
  • tapetsermester

    substantiv håndverker som har mesterbrev som tapetserer ...
  • domherre

    substantiv medlem av domkapittel, dompap ...
  • vicomtesse

    substantiv vicomtes hustru eller datter jf. comtesse ...
  • rehabilitasjon

    substantiv rehabilitering ...
  • nyutnevnt

    adjektiv nylig utnevnt (til et verv, en stilling), tildelt (en hedersbetegnelse e.l.) ...
  • generalkontrollør

    substantiv høy finansembetsmann omtrent svarende til finansminister ...
  • laksestørje

    substantiv stor, oval dypvannsfisk med prangende farger som kan holde kroppstemperaturen over temperaturen i omgivelsene vitenskapelig navn Lampris guttatus ...
  • divisjonsgeneral

    substantiv general eller generalløytnant som fører kommando over en divisjon ...
  • marineoffiser

    substantiv offiser i Sjøforsvaret, marinen ...
  • nystiftet

    adjektiv nylig stiftet ...
  • forstvesen

    substantiv fellesbetegnelse for alt som har med (rasjonelt) skogbruk å gjøre, eldre betegnelse for det statlige skogvesen ...
  • kriminalkommissær

    substantiv politiførstebetjent jf. kriminalbetjent ...
  • plantegeografi

    substantiv (læren om) plantenes fordeling på Jorden jf. geografi ...
  • ærespresident

    substantiv president (i regelen en prominent person) som velges som æresbevisning (i forening, organisasjon e.l.), og som er fritatt for en presidents vanlige plikter ...
  • riddergrad

    substantiv ordensrang, grad som ridder jf. befalsgrad ...
  • feltprost

    substantiv geistlig med majorsgrad tilknyttet kommandoen under krig jf. felt og prost ...
  • emolument

    substantiv inntekt, fortjeneste (f.eks. i form av sportler) som en embetsmann får i tillegg til hovedinntekten ...
  • havnekaptein

    substantiv havnefogd, leder for trafikkavdeling i kommunal havneadministrasjon ...
  • husprelat

    substantiv prelat som er blitt tildelt ærestittel av pavestolen ...
  • jubeldoktor

    substantiv person som feirer 50-års jubileum som doktor jf. æresdoktor og jubellærer ...
  • statshandling

    substantiv handling foretatt (især av regjering, statsoverhode) på statens vegne, i statens navn ...
  • feltmarskalk

    substantiv høyeste militære grad i visse land ...
  • soveplass

    substantiv plass til å sove på ...
  • geheimestatsråd

    substantiv dansk-norske og danske kongers regjeringsråd 1772–1866 ...
  • generalmajor

    substantiv laveste grad i generalklassen, offiser med denne graden ...
  • dekorering

    substantiv det å dekorere(s), måte som noe er dekorert på ...
  • medregent

    substantiv regent som regjerer sammen med en likeverdig partner jf. medkeiser, medkonge ...
  • hoffråd

    substantiv medlem av hoffråd ...
  • ammepause

    substantiv pause brukt til å amme jf. ammefri ...
  • riksantikvar

    substantiv embetsmann som overvåker bevaring og restaurering av verdifulle, gamle bygninger og gjenstander som ikke hører under museene ...
  • fenrik

    substantiv fanebærer, offisersgrad, i Norge (fra 1930) offiser av laveste grad ...
  • chargé d’affaires

    substantiv diplomatisk utsending av laveste rangklasse ...
  • kirkelærer

    substantiv person som er definert som utformer av kirkens (grunnleggende, offisielle) lære ...
  • æresborger

    substantiv (fremtredende) person som har blitt utnevnt til borger (av en by) som en æresbevisning, uten plikt til å betale skatt o.l. ...
  • kommandør

    substantiv sjøoffiser med grad mellom kontreadmiral og kommandørkaptein, tilsvarende oberst i Hæren og Luftforsvaret, offiser av nest høyeste grad (høyeste nas...
  • observatør

    substantiv person som iakttar, holder utkikk, person (f.eks. militærperson, diplomat, pressemann) med overvåkende, kontrollerende oppgave ...
  • nuntius

    substantiv pavestolens diplomatiske representant i et land ...
  • ridderslag

    substantiv slag med sverd som fyrste eller ridder gir væpner på skulderen for dermed å oppta ham i ridderstanden ...
  • protektor

    substantiv beskytter (særlig i kraft av spesiell fullmakt eller i medfør av fremskutt stilling), kongelig, fyrstelig eller høytstående person som står som beskyt...
  • heltinne

    substantiv uredd, tapper (og oppofrende) kvinne, kvinne som (i en bestemt situasjon) samler oppmerksomheten og interessen om segkvinnelig hovedperson i litterært verk ...
  • protesjere

    verb beskytte ...
  • general

    substantiv offiser av høyeste grad i en hær, øverste leder i Frelsesarmeen og jesuitterordenen, (øverste) sjef, leder (for arrangement) jf. sammensetninger som festg...
  • prokurator

    substantiv tittel for visse embetsmenn, bl.a. de med ansvar for rikets finanser, kongelig advokat i overrett, underrett, advokat person som i en diskusjon griper til ordkløverier og bort...
  • vikar

    substantiv person som styrer, ivaretar et geistlig, kirkelig embete for en annen som er utnevnt til embetet og hever inntektene av det, jf. generalvikar, person som (for en begrenset tid) fylle...
  • miss

    substantiv (ung) ugift kvinne, (tittel på) kvinne som har vunnet skjønnhetskonkurranse ...
  • astronomisk

    adjektiv som hører til, har sammenheng med, er typisk for astronomien, vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet, enormt høy eller stor ...
  • fetter

    substantiv mannlig søskenbarn, person i forholdet til andre personer av samme (språklige, kulturelle) avstamning, men som står ham fjernere enn en bror, dyreart med (reelle e...
  • innstille

    verb sette, bringe ((del av) apparat, instrument e.l.) i stilling eller tilstand for en bestemt bruk, virkemåte eller ytelse, sette (sanseorgan e.l.) i stilling eller tilstand for &a...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...

Viser treff 1 til 53 av 53 totalt