Det Norske Akademis Ordbok

nuntius

nuntius 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nuntien eller nuntiusen, nuntier eller nuntiuser, nuntiene eller nuntiusene
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nuntien eller nuntiusen
ubestemt form flertall
nuntier eller nuntiuser
bestemt form flertall
nuntiene eller nuntiusene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu´ntsius]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin nuntius, grunnbetydning 'budbringer'; jf. nuntiatur
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, diplomatifag
 pavestolens diplomatiske representant i et land
; pavelig sendemann
SITATER
  • ved Roms grændse vilde [vi] blive tilbageviste, naar vi mangle paspaategning af den pavelige nunzius i Livorno
     (Edvard Grieg Dagbøker 37)
  • rapporter fra pavelige nuntier
     (A-magasinet 03.11.1927/10)
  • en mektig pavelig nuntius, som mottar generaler i audiens og velsigner kristendommens krig
     (Per Imerslund Videre i passgang 211 1944)
  • i engelsk form
     
    den pavelige nuncio hadde fått en trille helt på tampen
     (Richard Herrmann Victoria 412 1987)
  • [erkebiskopen] ble utnevnt til nuntius til Bolivia 21. oktober 1989, og til Kenya i 1996
     (katolsk.no 23.11.2007)