Det Norske Akademis Ordbok

nuntius

nuntius 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nuntien eller nuntiusen, nuntier eller nuntiuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nuntien eller nuntiusen
ubestemt form flertall
nuntier eller nuntiuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu´ntsius]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin nuntius, grunnbetydning 'budbringer'; jf. nuntiatur
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, diplomatifag
 pavestolens diplomatiske representant i et land
; pavelig sendemann
SITATER
  • ved Roms grændse vilde [vi] blive tilbageviste, naar vi mangle paspaategning af den pavelige nunzius i Livorno
     (Edvard Grieg Dagbøker 37)
  • rapporter fra pavelige nuntier
     (A-magasinet 03.11.1927/10)
  • en mektig pavelig nuntius, som mottar generaler i audiens og velsigner kristendommens krig
     (Per Imerslund Videre i passgang 211 1944)
  • i engelsk form
     
    den pavelige nuncio hadde fått en trille helt på tampen
     (Richard Herrmann Victoria 412 1987)
  • [erkebiskopen] ble utnevnt til nuntius til Bolivia 21. oktober 1989, og til Kenya i 1996
     (katolsk.no 23.11.2007)