vikar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vikaren, vikarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vikaren
ubestemt form flertall
vikarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vika:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Vikar, fra latin vicarius 'stedfortreder'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om katolske forhold
person som styrer, ivaretar et geistlig, kirkelig embete
for en annen som er utnevnt til embetet og hever inntektene av det
| jf. generalvikar
EKSEMPEL
-
biskoppelig vikar
UTTRYKK
apostolisk vikar
se apostolisk
pavelig vikar
nå sjelden
pavelig utsending
| jf. legat
-
o hør mig konge! o blot nogle ord i ydmyghed, som det min stand sig sømmer, skjønt jeg staar her som pavelig vikar
2
person som (for en begrenset tid) fyller en stilling e.l.
for en annen
SITATER
-
[jeg ble] vikar som vasker på «tubben», sykeavdelingen for tuberkulose
-
du kan ikke avslutte kontrakten som om jeg var en hvilken som helst vikar(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
som vikar er man alltid på opplæring(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
blir mye overtid ja, sjefen har ikke klart å skaffe noen kompetent vikar(Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
2.1
skolevesen
person som (for en begrenset tid) underviser en klasse
når den faste læreren er fraværende
; stedfortredende lærer
| jf. årsvikar
EKSEMPEL
-
holde leven for vikaren
SITATER
-
barna var saa uskikkelige og grusomme mot den unge nervøse vikaren
-
religionslærerne hadde en egen tendens til å være vikarer
-
[Bjørneboe] kommer for sent, har lange lunsjpauser, [elevene] får oftere vikarer(Tore Rem Sin egen herre 438 2009)