Det Norske Akademis Ordbok

observatør

observatør 
substantiv
BØYNINGen; observatøren, observatører
UTTALE[åpservatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk observateur; jf. observere og suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som iakttar, holder utkikk
EKSEMPEL
  • observatøren i et jagerfly
SITAT
  • i 1785 ble han utnevnt til Norges astronomiske observatør
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 131 2000)
2 
person (f.eks. militærperson, diplomat, pressemann) med overvåkende, kontrollerende oppgave
EKSEMPLER
  • FNs observatør i Midtøsten
  • politiske observatører
SITATER
  • [det er] sannsynlig at Statene også denne gang lar sig representere av en observatør (d. e. ved rådsmøte i Folkeforbundet)
     (Aftenposten 1931/572/2/6)
  • den italienske mediesituasjonen var særegen, og rekken av bekymrede utenlandske observatører var lang og tung
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • [bankkrisen] kom overraskende på regjeringen, men ikke på en del profesjonelle observatører
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)