feltmarskalk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd felt; annet
ledd marskalk; jf. tysk Feldmarschall, engelsk field marshal; jf. feltmarsjall
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
høyeste militære grad i visse land
SITATER
-
[hesten ble] begravd med militære æresbevisninger, som en feltmarskalk
-
ingen tysk feltmarskalk [unntatt Paulus] var tatt til fange tidligere(Mattis Øybø Alle ting skinner 140 2003)
-
i 1933 ble han [dvs. Mannerheim] utnevnt til Finlands første og eneste feltmarskalk(Erika Fatland Grensen 542 2017)