Det Norske Akademis Ordbok

heltinne

heltinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heltinnen, heltinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heltinnen
ubestemt form flertall
heltinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[helti`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av helt med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
uredd, tapper (og oppofrende) kvinne
; kvinnelig helt
SITAT
  • [Valentina skulle] bli utnevnt til heltinne av Sovjetunionen, hun skulle få Lenin-ordenen
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
overført
 kvinne som (i en bestemt situasjon) samler oppmerksomheten og interessen om seg
; kvinne som man beundrer sterkt, tilber
SITATER
  • den underste av de stridende heltinner klarte å vri seg løs og komme unna
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 154 1966)
     | om fribrytere
  • de likte ikke å høre [onde rykter] om heltinnen deres
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
2.1 
kvinnelig hovedperson i litterært verk
; kvinnelig hovedrolleinnehaver i teaterstykke eller film
SITATER
  • heltinnen … skal sagtens hentes fra landets friluft, ej fra byens kvalm
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 43 1873)
  • hele det foregående kapitel var en feberdrøm som heltinnen hadde hatt da hun besvimte
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 34 1976)
  • hun la armene om Jon og kysset ham, som heltinnen i en dårlig film
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • disse heltinnene var av det umistenksomme slaget
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 47 1997)