Det Norske Akademis Ordbok

dekorering

dekorering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dekoreringen, dekoreringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekoreringen
ubestemt form flertall
dekoreringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekore:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dekorere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dekorere(s)
SITAT
  • [han] var utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Dekoreringen ville finne sted ved en høytidelighet i Oslo den 11. desember
     (Herman Willis St. Olav 54 2004)
2 
måte som noe er dekorert på
; noe som tjener til dekorasjon
SITATER
  • [han betrakter] dekoreringen av stuen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 112)
  • jeg er tilhenger av sparsom dekorering
     (Jorun Thørring Tarantellen 340 2007)