rem substantiv BØYNINGen; remmen, remmer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall remmen ubestemt form flertall remmer UTTALE[rem:] ETYMOLOGI av norrønt rim BETYDNING OG BRUK 1 særlig dialektalt spile ; sprosse 2 særlig dialektalt langtre i slede ; smal fjel over meiene på tømmerslede SITAT Norsk kulturhistorie I 318 1938 3 særlig dialektalt, i reisverksvegg horisontal planke som med tapphull griper over stolpenes tapper | jf. også murrem 4 særlig dialektalt, i båt de to øverste omkvarv av bord
