Det Norske Akademis Ordbok

snakketøy

snakketøy 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd tøy
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 taleevne tenkt som et redskap
; taleredskap
; munntøy
SITATER
  • min sidemand [i båten] fik snart sit snakketøi i gang
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/2 P.Chr. Asbjørnsen)
  • De er manden. De har snakketøj, som folk siger; og De har det, som mere er, De har penneførhed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 11 1874)
  • et snakketøi, som gik 20 mil i vagten
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 150 1916)
  • i dette akademiske snakketøy, skulle jeg ikke bare lære meg å argumentere atopisk, men gjøre det om alle ting og med uangripelig gyldighet
     (Karin Sveen Klassereise 214 2000)
UTTRYKK
ha snakketøyet i orden
være flink til å snakke for seg