Det Norske Akademis Ordbok

overstryke

overstryke 
verb
BØYNINGoverstrykning
ETYMOLOGI
se også overstrykning
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 gi et dekkende strøk (særlig av maling e.l.)
; stryke over
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 slå strek(er) over
; stryke ut
; stryke over
EKSEMPEL
  • ordet var overstrøket i manuskriptet