Det Norske Akademis Ordbok

landstryker

landstryker 
substantiv
BØYNINGen; landstrykeren, landstrykere
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av stryke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som streifer omkring uten fast bopel
; omstreifer
SITATER
  • landbyggerne og landstrygerne er fiender gjennem naturens tilskikkelser
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 6)
  • overført
     
    dette ånd- og livløse makkverk av en internasjonal landstryker
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 109 1949)
  • fillete som landstrykere
     (Jon Michelet En midtvinternatts drøm 90 1988)
  • etter at han rømte, greide han seg bra som landstryker og tigger
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)