bue
verb
MODERAT BOKMÅLbuet, buet, buing 
preteritum
buet
perfektum partisipp
buet
verbalsubstantiv
buing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
si, rope bu (til, mot) for å uttrykke misnøye,
irritasjon, protest e.l.
SITATER
-
tilskuerne booet, og Ali satte inn to harde rette venstre(Dagbladet 1971/57/19/4)
-
publikum på «Store Stå» – kjent som det mest sakkyndige i verden – buet mot en norsk mester(Dagbladet 1983/37/22/1)
-
arenaen eksploderer i plystring og buing(Simen Ekern Roma LBK 2011)
-
ensemblet hadde i løpet av få timer møtt både stormende bifall og ditto buing(Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 74 2021)| jf. ensemble