Det Norske Akademis Ordbok

strøk

strøk 
substantiv
BØYNINGet; strøket, strøk
UTTALE[strøk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stryke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å stryke(s) med hånden
; strykende håndbevegelse
 | jf. håndstrøk
SITAT
1.1 
det å stryke, strykende bevegelse med pensel eller kost
 | jf. penselstrøk
1.1.1 
malerkunst
 måte å stryke, føre penselen på
; penselføring
 | jf. strek
EKSEMPLER
  • man kjenner mesteren på hans strøk
  • Edvard Munchs velkjente strøk
1.1.2 
særlig malerhåndverk
 påstrøket lag av maling
; overdrag med maling e.l.
EKSEMPEL
  • malingen bør tørke godt mellom første og annet strøk
SITATER
  • av og til dypper de en kost og gir svillen et strøk eller to
     (Gabriel Scott Kilden 16 1918)
  • vi [må] gi taket et strøk maling
     (Kjetil Rolness Med smak skal hjemmet bygges 14 1995)
1.1.3 
enkelt (lett) strek eller trekk med penn eller blyant
 | jf. nedstrøk, oppstrøk og pennestrøk
1.2 
musikk
 bevegelse med buen (for å frembringe tone) på strykeeinstrument
; buestrøk
 | jf. nedstrøk, opstrøk
SITAT
1.2.1 
måte å stryke med en bue på et strykeinstrument på
; bueføring
; buestrøk
EKSEMPEL
  • ha et godt strøk
SITATER
  • ved at høre Ole Bull igaar var min glæde og henrykkelse den, at han havde bevaret sit prægtige strøg, sin varme tone, sine geniale anløb
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
  • fiolinisten har et fortrinlig strøk
     (Nationen 1939/47/3/7)
  • lyden fra fela var svak, eller kanskje det var hans eget strøk
     (Agnar Mykle Largo 23 1967)
1.3 
sjelden, mest fagspråk
 det å stryke, skave, skumme e.l. for å fjerne noe
1.3.1 
noe som er strøket, skavet, skummet bort
 | jf. avstrøk
1.4 
bokbinderfag
 falsing
; falsestrøk
2 
geologi, bergverk
 lengderetning for (hellende) lag
; strøklinje
EKSEMPEL
  • drive en stoll etter strøket
SITAT
  • stav [er] de flater som går på tvers av kvernbergets strøk
     (Nidaros 1924/82/Lørdagsbladet/2/1))
3 
strekning
; område
 | jf. dalstrøk, fjellstrøk, landstrøk
EKSEMPLER
  • de ytre og indre strøk av Trøndelag
  • regn i ytre strøk
  • tettbygd strøk
SITATER
  • dyrkede strøg
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
  • gjennemtrawle alle strøk efter abonnenter
     (Christianssands Tidende 1930/22/1/1)
  • hver natt skrangler togene innenfor Europa, fram og tilbake, opp og ned langs sentrale strøk
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 7 1971)
  • ansiktet hadde en lett brunfarge, noe som kunne tyde på lengre opphold i sydligere strøk
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet 7 2013)
3.1 
bydel
; byområde
EKSEMPEL
  • strøket omkring Rådhuset
SITATER
  • brandmessig står dette strøk i en særstilling
     (Aftenposten 1934/217/4/1)
  • i sentrale strøk av det eldste Bergen, som fra Torget til Nordnes, er hornblendeskifer utbredt
     (Bergen byleksikon (2009) 17)
3.2 
mest i bestemt form
 hovedgate(r)
; sentralt sted i by (hvor man spaserer e.l.)
EKSEMPEL
  • promenere, spasere på strøket
SITATER
  • en av strøkets best kjente skikkelser
     (Dagbladet 1933/152/5/5)
  • tiltalte var å se til stadighet på strøket, hvor hun innledet bekjentskaper med herrer
     (Arbeiderbladet 1930/355/2/3)
  • jeg [treff den prostituerte og halliken hennes] ofte … om natten, enten på nattlokalet, hvor vi hadde møtt hverandre første gang, eller på gatene i nærheten, hvor hun hadde sitt strøk
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 193 1966)
3.3 
overført
 område
; parti
; del
SITATER
  • teatergærningen er et neutralt strøk i vort liv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 248)
  • [vokalen «i» kan] i enkelte strøk av hennes [stemme]register ennu lyde noe skarp
     (Nationen 1939/31/3/7)