Det Norske Akademis Ordbok

strykning

strykning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strykningen, strykninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strykningen
ubestemt form flertall
strykninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stry:`kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stryke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å stryke
; overstrekning
EKSEMPLER
  • strykninger og rettelser i et manuskript
  • foreta strykninger i budsjettet
geologi
 retning av skjæringslinje for et vannrett plan på en lagflate