Det Norske Akademis Ordbok

overstreke

overstreke 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 slå strek(er) over
; streke over
SITATER
  • [ordene] må kækt du overstrege
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 261)
  • så kom et brev. Med overstreket adressat og vårt navn skrevet med steil håndskrift
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)