Det Norske Akademis Ordbok

"over horisonten"

42 treff

  • dagbue

    substantiv del av en dagsirkel som ligger over horisonten til forskjell fra nattbue ...
  • meridianhøyde

    substantiv himmellegemes høyde (i buemål) over horisonten når det passerer stedets meridian ...
  • stjernehøyde

    substantiv en stjernes høyde over horisonten ...
  • boobyfugl

    substantiv booby ...
  • høydevinkel

    substantiv vinkel som dannes mellom rette linjer fra observatørens øye til en gjenstands (f.eks. et fyrtårns) topp og fot ...
  • måneoppgang

    substantiv det at månen kommer til syne over horisonten jf. soloppgang ...
  • solhøyde

    substantiv Solens høyde over horisonten, jf. månehøyde, solobservasjon, stedlinjeobservasjon ved hjelp av Solen ...
  • smørjete

    adjektiv dekket av et lag (av fett e.l.) jf. smørete ...
  • nordlysbue

    substantiv nordlys i form av en forholdsvis rolig, jevn, lysende bue lavt over horisonten med sitt høyeste punkt i den magnetiske meridian ...
  • astronavigasjon

    substantiv navigering ved hjelp av stjernene, navigering av romfartøyer basert på observasjon av naturlige himmellegemer navigering ved hjelp av astrokompass ...
  • mørketidslys

    substantiv dunkelt lys som kjennetegner tiden da solen ikke kommer over horisonten, men likevel gir lys jf. mørketid ...
  • solkule

    substantiv solen sett som en kule ...
  • cirkumpolar

    adjektiv som befinner seg rundt jordens poler, som har mindre avstand fra himmelpolen enn polhøyden på det sted hvorfra den observeres, slik at den alltid er over horisonten ...
  • heliakisk

    adjektiv som har med Solen å gjøre ...
  • lystid

    substantiv tid av året da sollyset, dagslyset er sterkt, særlig når solen (i polarstrøk) står over horisonten, til forskjell fra mørketid, lysligning ...
  • tåkebanke

    substantiv banke av tåke ...
  • ascendant

    substantiv stjernetegn som stiger opp over horisonten i øst ved en persons fødsel, og som et horoskop blir beregnet ut fra ...
  • sørhimmel

    substantiv sørlig del av himmelen ...
  • stedlinje

    substantiv linje på et sjøkart som angir hvor et skip befinner seg ...
  • kvadrant

    substantiv 90 grader av en sirkelperiferi, enhver av de fire deler som rettvinklede koordinatakser deler et plan, et rom eller et legeme i, instrument som består av en skalainndelt kvart...
  • fremtidsland

    substantiv land med rike fremtidsmuligheter ...
  • middagshøyde

    substantiv Solens høyde over horisonten ved sann middag (øvre kulminasjon), høydepunkt i utvikling ...
  • soloppgang

    substantiv solens tilsynekomst over horisonten jf. demring ...
  • dagslys

    substantiv lys som når jordoverflaten når solen står over horisonten, åpenhet ...
  • gry

    substantiv det å gry, lysskjær av solen idet den stiger over horisonten, av dagen idet den begynner å lysne, jf. daggry, morgengry, (aller) første begynnelse ...
  • opprinne

    verb komme opp (over horisonten), komme, stamme (fra) ...
  • krakelere

    verb behandle overflate, glasur (på keramikk, porselen, maling), så det gir nett, mønster av fine sprekker, sprekkesprekke, revne, gå i stykker (slik at ens sanne...
  • oppstandelse

    substantiv det å stå opp fra de døde, det å (gjen)oppstå det å stå opp, motstand, forvirring ...
  • opptrekke

    verb som er trukket, dradd opp, med spent, opptrukket fjær e.l., åpnet tegne, trekke opp, stryke puss på mur (nedenfra og oppover), jf. opptrekkerbrett, ta for hø...
  • mager

    adjektiv som har lite (kjøtt og) fett, ikke tykk eller bred, med lav viskositet motsatt fet og tykk, som inneholder lite fett, næringsfattig og lite mettende sterkt sandholdig, s...
  • horisont

    substantiv linje, område i det fjerne hvor himmelen synes å møte jordens overflate, utsyn bredde, omfang av erfaringer, interesser, forståelse hos en person, en gruppe e...
  • skive

    substantiv avskåret, flatt stykke, brødskive, avslått stykke av flintstein brukt som redskap, rått eller forarbeidet jf. fleskeskive, osteskive, flat (roterende), rund g...
  • rinne

    verb strømme, fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske komme strømmende, svinne hen, jf. renne ut, stige, skyte rett...
  • krype

    verb bevege seg med kroppen mot jorden, underlaget, bevege seg på alle fire, klatre (langsomt), gjemme seg komme langsomt, forsiktig, smygende, litt etter litt gli opp eller ned opp...
  • lys

    adjektiv som lyser, skinner klart, som er fylt av lys (dagslys eller kunstig lys), som har mye dagslys, sollys eller ligger åpent for dagslyset, sollyset, som har sollys som nærme...
  • oppe

    adverb på et høyt sted eller på et sted som ligger høyere enn et annet (uttrykt eller underforstått), synlig over horisonten, hevet i været, ståen...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • renne

    verb strømme, svinne hen fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske strømme eller sige (over noen, på noen, av noen...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt