oppstandelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppstandelsen, oppstandelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstandelsen
ubestemt form flertall
oppstandelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsta´nd(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å stå opp fra de døde
EKSEMPLER
-
Jesu oppstandelse
-
de dødes oppstandelse
SITATER
-
jeg [Jesus] er oppstandelsen og livet(Joh 11,25)
-
spøkefullt[fraktmannen] maatte oppebie toldcassererens opstandelse efter en middagssøvn for at faae en fornøden toldexpedition(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 479)
-
han når i al evighed ikke fri op til opstandelsens liv. Blir evindelig siddende igen i sit helvede
-
kirkens dogme om «kjødets oppstandelse»(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
-
og jeg prekte. Om synd og fordervelse, frelse og fortapelse, død og oppstandelse(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
1.1
overført
det å (gjen)oppstå
SITATER
-
når vor kærlighed tilslut har endskab, og afdør, til opstandelse som venskab
-
et keiserrikes undergang og et kongerikes oppstandelse
2
foreldet, om himmellegeme
det å stå opp
; det å bli synlig over horisonten
SITAT
-
der er vi Helios nærmere i hans opstandelse
3
motstand
; opprør
; oppstand
SITAT
-
endelig et ungdomsopprør … en generasjons oppstandelse mot meg-kulturen(Dagsavisen 12.04.2014/20 Lars West Johnsen)
4
forvirring
; ståhei
EKSEMPEL
-
det ble stor oppstandelse da Ernst kom ut av skapet
SITATER
-
der blev en opstandelse, da den fremmede storkaren kom i døren(Johan Bojer Samlede verker III 14)
-
der var jo en svare opstandelse over mig da, som vilde til Tromsø saa braat!
-
det ble en voldsom oppstandelse internt da [korrupsjonen] ble oppdaget(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)