Det Norske Akademis Ordbok

rinne

rinne 
verb
Informasjon
BØYNINGrant, runnet
preteritum
rant
perfektum partisipp
runnet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form rinde, av gammeldansk rinnæ, tilsvarer norrønt rinna, renna; se renne (verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært, om væske
 strømme
; løpe
; renne
2 
litterært
; med skifte av subjekt
 fylles eller tømmes av væske
2.1 
la væske slippe igjennom
; være utett
; lekke
2.2 
utskille væske
; renne
3 
litterært, overført, om følelse, stemning eller minne
 komme strømmende
4 
litterært, overført, om tid, tidsrom
 svinne hen
; forløpe
5 
litterært, også med opp, om bevegelse oppover
 stige, skyte rett, bratt opp
5.1 
om solen, månen
 stige opp over horisonten
; stå opp
5.2 
om plante
 spire
; gro
; vokse opp
5.2.1 
overført
 ha sin opprinnelse (i)
; stamme (fra)
5.3 
overført, om tid, epoke e.l.
 sette inn
; begynne
1 
litterært, om væske
 strømme
; løpe
; renne
SITATER
  • da runde de taarer frit
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 384)
  • blodet rinder mat
     (Henrik Ibsen Catilina 97 1875)
  • elven rinder tæt forbi
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 186)
  • jeg tror der rinder jødeblod i hans aarer
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 186 1903)
  • overført
     
    naar i foraarsstunden tilbake i sit rike hun [dvs. den dype, fiolette vinterluft] er runden
     (Olaf Bull Digte og noveller 91 1916)
UTTRYKK
rinne ut
1 
strømme ut av beholder e.l.
  • hun [lå] som om al graat var rundet ut av hende
     (Sigrid Undset Kransen 365 1920)
2 
overført
 gå til ende
3 
overført
 forsvinne
2 
litterært
; med skifte av subjekt
 fylles eller tømmes av væske
2.1 
la væske slippe igjennom
; være utett
; lekke
SITAT
  • jf.
     
    der ligger en ridder og rinder blod
     (Sigrid Undset Husfrue 76 1921)
     | blør
2.2 
utskille væske
; renne
EKSEMPEL
  • rinnende øyne
SITAT
3 
litterært, overført, om følelse, stemning eller minne
 komme strømmende
SITAT
UTTRYKK
rinne noen i hu
se hu (substantiv)
gå/rinne noen av hu
se hu (substantiv)
4 
litterært, overført, om tid, tidsrom
 svinne hen
; forløpe
 | jf. renne ut
EKSEMPLER
  • tiden rinner
  • dagen rinner
SITATER
5 
litterært, også med opp, om bevegelse oppover
 stige, skyte rett, bratt opp
 | jf. opprinne
5.1 
om solen, månen
 stige opp over horisonten
; stå opp
SITATER
  • jeg vil endnu engang se solen rinde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 258)
  • når næste gang den [dvs. månen] fuld i østen rinder
     (Henrik Ibsen Catilina 95 1875)
  • [han] griner mot sola, som rinner
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 130)
5.2 
om plante
 spire
; gro
; vokse opp
SITATER
  • overført
     
    en historisk begivenhed udgjør den kjærne, hvoraf i folkets fantasi hine eventyrlige vildskud ere rundne op og have forgrenet sig
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 161)
  • hist og her rinder spæd løvskog op
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 176 1904)
5.2.1 
overført
 ha sin opprinnelse (i)
; stamme (fra)
SITATER
5.3 
overført, om tid, epoke e.l.
 sette inn
; begynne
SITATER