Det Norske Akademis Ordbok

rinne

rinne 
verb
Informasjon
BØYNINGrant, runnet
preteritum
rant
perfektum partisipp
runnet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form rinde, av gammeldansk rinnæ (jf. også foreldet eller arkaiserende preterium flertall runde), tilsvarer norrønt rinna, renna; se renne (verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært, om væske
 strømme
; løpe
; renne
2 
litterært
; med skifte av subjekt
 fylles eller tømmes av væske
2.1 
la væske slippe igjennom
; være utett
; lekke
2.2 
utskille væske
; renne
3 
litterært, overført, om følelse, stemning eller minne
 komme strømmende
4 
litterært, overført, om tid, tidsrom
 svinne hen
5 
litterært, også med opp, om bevegelse oppover
 stige, skyte rett, bratt opp
5.1 
om solen, månen
 stige opp over horisonten
; stå opp
5.2 
om plante
 spire
; gro
; vokse opp
5.3 
overført, om tid, epoke e.l.
 sette inn
; begynne
litterært, om væske
 strømme
; løpe
; renne
SITATER
  • som en hjort skriker efter rinnende bekker
     (Sal 42,2; 2011: bekker med vann)
  • raskere rinder blodet i vore aarer
     (Morgenbladet 26.08.1822/1)
  • da runde de taarer frit
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 384)
  • blodet rinder mat
     (Henrik Ibsen Catilina 97 1875)
  • elven rinder tæt forbi
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 186)
  • overført
     
    naar i foraarsstunden tilbake i sit rike hun [dvs. den dype, fiolette vinterluft] er runden
     (Olaf Bull Digte og noveller 91 1916)
  • fra mange av dem [dvs. vikingene] rinder blod ut av aapne saar
     (Andreas Haukland Vikingefærden 181 1925)
UTTRYKK
rinne ut
1 
strømme ut av beholder e.l.
  • hun [lå] som om al graat var rundet ut av hende
     (Sigrid Undset Kransen 365 1920)
2 
overført
 gå til ende
3 
overført
 forsvinne
litterært
; med skifte av subjekt
 fylles eller tømmes av væske
2.1 
la væske slippe igjennom
; være utett
; lekke
SITAT
  • jf.
     
    der ligger en ridder og rinder blod
     (Sigrid Undset Husfrue 76 1921)
     | blør
2.2 
utskille væske
; renne
EKSEMPEL
  • rinnende øyne
SITAT
litterært, overført, om følelse, stemning eller minne
 komme strømmende
SITATER
UTTRYKK
rinne noen i hu
se hu (substantiv)
gå/rinne noen av hu
se hu (substantiv)
litterært, overført, om tid, tidsrom
 svinne hen
 | jf. renne ut
EKSEMPLER
  • tiden rinner
  • dagen rinner
SITATER
litterært, også med opp, om bevegelse oppover
 stige, skyte rett, bratt opp
 | jf. opprinne
5.1 
om solen, månen
 stige opp over horisonten
; stå opp
SITATER
  • jeg vil endnu engang se solen rinde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 258)
  • når næste gang den [dvs. månen] fuld i østen rinder
     (Henrik Ibsen Catilina 95 1875)
  • [han] griner mot sola, som rinner
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 130)
5.2 
om plante
 spire
; gro
; vokse opp
SITATER
  • overført
     
    en historisk begivenhed udgjør den kjærne, hvoraf i folkets fantasi hine eventyrlige vildskud ere rundne op og have forgrenet sig
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 161)
  • hist og her rinder spæd løvskog op
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 176 1904)
UTTRYKK
være runnet av
 | være runnen av
overført
 ha sin opprinnelse i
; stamme fra
; ha som opphav
  • det blod, barnet var rundet av
     (Bernt Lie Mot Overmagt 96 1907)
  • rundne av norrøn grund er de ikke
     (Hans E. Kinck Steder og folk 108 1924)
  • Aan var rundet av en gammel stormandsæt
     (Peter Egge Hansine Solstad 268 1925)
  • jf.
     
    nu var han kommet tilbake dit hvor han var rundet op
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 11 1925)
  • du er jo vor, runden av roten fra fattigmandskaar
     (Elias Kræmmer Evensen 112 1930)
  • fælles minder med kvinder og mænd som er rundne av den samme rot
     (C.J. Hambro Taler 15 1931)
  • han visste at han også var runnet av husmannsfolk
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 33 1993)
  • dele blod med Oslo-dikteren Rudolf Nilsen, også runnen av Hølands prestegjeld
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 434 2000)
  • riksmål og landsmål … er rundet av samme rot og innbyrdes fullt forståelige for alle nordmenn
     (Lars Roar Langslet Sønnen 389–390 2004)
  • moren var … av bergmannsslekt mens faren var runnen av rogalandsk bondeslekt
     (Anders Bjarne Fossen Bergenserne og 1905 52 2005)
  • hun er … runnen av Hov-folket og jeg således en ektefødt sønn av Hov-folket
     (Per Qvale Trabant 308 2013)
  • hun er runnen av stolt, trøndersk bondeslekt
     (Dagens Næringsliv 08.02.2020/50)
5.3 
overført, om tid, epoke e.l.
 sette inn
; begynne
SITATER